Test systemet før du prøver det ved bordet.
Martingale, Fibonacci, d’Alembert eller din egen strategi — over hundrevis til tusenvis av spinn, med bankroll-graf, drawdown og konkursrisiko på tvers av hundrevis av kjøringer.
Strategi
Egen bygger
Bankroll og spinn
Maks. innsats må være større enn eller lik min. innsats.
Stoppregler
Antall kjøringer
Resultatet regnes ut på nytt fra en ny tilfeldig spinnserie. Enter i et hvilket som helst felt starter også simuleringen.
Bankrollens utvikling
Det viktigste er ikke bare sluttsaldoen, men fallene, rekkene og hvor stor innsats som kreves.
Kommentar: Kjør simuleringen, så får du en praktisk kommentar om risiko, progresjon og hva tallene betyr.
- Husfordelhusfordelen over tid
- 2,70 %
- Nuller / 00i den siste spinnserien
- 0
- Lengste rekke motdet er der progresjonene oftest ryker — hvor ofte kommer en slik? →
- 0
Siste spinn
Minihistorikken viser rekkene der progresjonsstrategier oftest ryker.
Samme spinn, ulike strategier
Denne tabellen spiller av nøyaktig den samme spinnserien fra siste kjøring gjennom andre systemer. Forskjellene er derfor ikke tilfeldigheter, men rene effekter av innsatsprogresjonen.
| Strategi | Resultat | Maks. drawdown | Største innsats | Slutt |
|---|
Ingen av progresjonene slår casinoet over tid — de skiller seg bare i hvordan de fordeler risikoen. Strategien du bruker nå, er uthevet.
Slik leser du testen av et rulettsystem
Systemtesteren er ingen oppskrift på å slå rulett. Den er et praktisk verktøy som viser hvorfor progresjonsstrategier ofte ser bra ut helt til den lengre tapsrekken kommer.
Rulettsystemer som Martingale, Fibonacci, d’Alembert eller Paroli jobber først og fremst med hvordan du endrer innsatsen etter gevinst eller tap. Selve sannsynligheten for utfallet endrer de ikke. Europeisk rulett har på grunn av nullen en husfordel på 2,70 % over tid, og amerikansk rulett har en enda høyere på grunn av de to nullene. Derfor er det viktig ikke bare å se om én bestemt kjøring endte i pluss, men også hvor stor bankroll som trengtes, og hvor dype fallene ble underveis.
Hvorfor Martingale ikke garanterer gevinst
Martingale dobler innsatsen etter hvert tap. På et kort utvalg gir det ofte inntrykk av et stabilt system: noen få små gevinster visker ut de foregående tapene. Problemet er at det holder med én lengre tapsrekke før den nødvendige innsatsen begynner å vokse ekstremt raskt. I praksis møter systemet da bankrollen, bordets maksgrense eller spillerens egen psykologiske grense.
Fibonacci, d’Alembert og de mildere progresjonene
Fibonacci og d’Alembert øker innsatsene mindre aggressivt enn Martingale og virker derfor som regel mer stabile. Det betyr likevel ikke at de opphever husfordelen. De fordeler snarere risikoen på en annen måte: bankrollen kan synke saktere, men det kan ta lengre tid å hente seg inn etter en lang tapsrekke. Nettopp derfor er det nyttig å følge med på bankroll-grafen, det største fallet og antallet spinn som trengs for å komme tilbake.
| Nøkkeltall | Hva det betyr | Hvorfor det er viktig |
|---|---|---|
| Gevinst / tap | Differansen mellom start- og sluttbankroll. | Alene er det ikke nok, siden det verken viser veien dit eller risikoen. |
| Maks. drawdown | Det største fallet i bankrollen underveis i simuleringen. | Viser hvor dypt et tap strategien måtte tåle. |
| Største innsats | Den høyeste innsatsen systemet trengte i løpet av testen. | Avslører om strategien i det hele tatt er spillbar i praksis. |
| Konkursrisiko | Andelen kjøringer i 100×/500×-modus der bankrollen ikke rakk til neste innsats. | Én kjøring viser den ikke — nettopp derfor finnes Monte Carlo-modusen. |
| Årsak til stopp | For eksempel fullført antall spinn, stop-loss, take-profit eller for lite bankroll. | Forteller om systemet gikk sin gang eller møtte en grense. |
Slik tester du din egen rulettstrategi
For en egen strategi bør du først sette en realistisk grunnenhet og bankroll. Følg deretter med på om systemet krever innsatser som ikke ville vært mulige ved et vanlig bord. Ser strategien bare bra ut med ubegrenset bankroll og uten grenser, er det et sterkt signal om at den ikke er brukbar i praksis.
Den vanligste feilen: å bedømme bare den vinnende kjøringen
Rulett er et spill med stor varians. Én simulering kan ende pent i pluss, den neste kan sende det samme systemet i en dyp drawdown. Derfor har testeren en modus med 100 og 500 kjøringer: i stedet for én historie ser du hele fordelingen av resultater — hvor mange kjøringer som endte i pluss, hva medianen er, og hvor ofte strategien gikk konkurs. Og hvorfor ingen systemer vinner over tid, går vi gjennom i det ærlige svaret på spørsmålet Hvordan vinne i rulett.
Ofte stilte spørsmål om rulettsystemer
Kan et rulettsystem slå husfordelen?
Nei. Et system kan endre innsatsenes størrelse og bankrollens forløp, men ikke casinoets matematiske fordel. Testeren viser først og fremst risiko, volatilitet og virkningen av grenser.
Hvorfor ser Martingale så ofte vellykket ut?
Fordi mange korte rekker ender med en liten gevinst. Risikoen hoper seg imidlertid opp i bakgrunnen og slår ut i en lengre tapsrekke, der innsatsene vokser svært raskt. Kjør 500 kjøringer, så ser du hvor ofte det ender i konkurs.
Er Fibonacci eller d’Alembert best?
Det kommer an på hva du vil teste. Fibonacci følger en sekvens, d’Alembert øker lineært. Begge er mildere enn Martingale, men ingen av dem fjerner spillerens ulempe over tid. Den mest rettferdige sammenligningen får du i tabellen «Samme spinn, ulike strategier».
Hvor mange spinn er det verdt å teste?
For et grunnleggende inntrykk holder noen hundre spinn; for å forstå risikoen bedre er tusenvis av spinn og flere gjentatte kjøringer med samme innstillinger nyttig — det er nettopp det 100×- og 500×-modusene er til for.
Testeren er bare én brikke i puslespillet
Forstå innsatsen først, regn så ut hva den koster — og test lengre scenarier, progresjoner og bankrollstyring her.